{"id":1280,"date":"2013-06-30T16:07:21","date_gmt":"2013-06-30T14:07:21","guid":{"rendered":"http:\/\/www.fjordos.no\/live\/?p=1280"},"modified":"2020-12-15T16:47:01","modified_gmt":"2020-12-15T15:47:01","slug":"beneficial-effects-of-improved-ocean-forecasting","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fjordos.usn.no\/?p=1280","title":{"rendered":"30.06.13 Beneficial effects of improved ocean forecasting"},"content":{"rendered":"

How a more accurate fjord model can improve communication in an oil recovery operation<\/strong><\/p>\n

Masteroppgave, mai 2013 av P\u00e5l Reidar Book Bratbak.<\/p>\n

\"befaringer<\/a><\/p>\n

Vi treffer P\u00e5l Bratbak p\u00e5 H\u00f8gskolen i Vestfold en fin sommerdag 12. juni, sammen med sin veileder som er f\u00f8rsteamanuensis Karina Bakkel\u00f8kken Hjelmervik, ved Fakultet for teknologi og maritime fag ved H\u00f8gskolen. Are Brandstad har v\u00e6rt veileder p\u00e5 metode og organisasjonsstruktur, men var dessverre ikke tilstede under intervjuet. P\u00e5l har nettopp avsluttet sin masteroppgave; \u201dBeneficial effects of improved ocean forecasting\u201d som ble initiert ut fra prosjektet FjordOs, og har takket ja til \u00e5 bli intervjuet av prosjektets informasjonsleder Agnes Bjellv\u00e5g Bj\u00f8rnstad. Ved siden av \u00e5 v\u00e6re veileder er ogs\u00e5 Karina B. Hjelmervik ansvarlig prosjektleder for FjordOs, og tror resultatene fra oppgaven kan v\u00e6re nyttig for prosjektet.<\/p>\n

Til daglig arbeider P\u00e5l i Kystvakta der han er sjef ombord p\u00e5 \u201dKV Nornen\u201d. Han har jobbet i kystvakta siden 1997 og trives godt i arbeidet. Kystvakta har beredskap i forbindelse med akutt forurensing der de trer inn i rollen som skadestedleder. P\u00e5l \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap og kompetanse innen beredskapssituasjoner, og var ikke i tvil da muligheten til \u00e5 studere hvordan man kan forbedre dagens varlingssystem og kommunikasjon ved akutte hendelser b\u00f8d seg.
\n\u201dDet har v\u00e6rt en spennende og interessant masteroppgave med gode veiledere, og det er viktig<\/em>\u201d understreker han med et smil til veileder Karina som sitter ved siden av.<\/p>\n

P\u00e5l er interessert i \u00e5 seile og har egen b\u00e5t, har fire barn og er en tydelig engasjert og aktiv person som har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt Masterstudiet p\u00e5 normert tid som er to \u00e5r, ved siden av sin jobb i Kystvakta. Han har tidligere studert nautisk linje ved H\u00f8gskolen i Vestfold og hadde tidlig oversikt over hvilke veiledere han \u00f8nsket seg. Han er tidligere utdannet i marinen, ved Karljohansvern i Horten.<\/p>\n

Hva handler masteroppgaven din om?<\/strong>
\n\u201dJo, det g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 se hvordan varslingen kommuniseres i en oljevernaksjon\u201d, sier P\u00e5l. \u201dIdeen til oppgaven kom fra prosjektet FjordOs, og vi \u00f8nsket \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen med en mer n\u00f8yaktig fjordmodell enn dagens varslingsmodell<\/em>\u201d
\nSom et eksempel har P\u00e5l brukt «Godafoss» ulykken som skjedde 17. februar 2011 ved Hvaler. Containerb\u00e5ten hadde rundt 800 tonn tungolje om bord og hadde lekkasje i to tanker midtskips. V\u00e6rforhold med is og kulde skapte store utfordringer for den p\u00e5f\u00f8lgende oljevernaksjonen.<\/p>\n

Metodikken som er brukt i dette studiet er en kvalitativ forskningsmetode, med utf\u00f8relse av dybdeintervju av syv kompetente personer. Tre av disse er fra kystverkets avdeling for akutt forurensing i Horten, en innsatsleder ved aksjoner i sj\u00f8 fra Kystvakta, en brannsjef fra det interkommunale beredskapsorganet (IUA)i Vestfold som er innsatsleder i strandsonen og to fra meteorologisk institutt ved avdeling for Forskning og utvikling (FoU).<\/p>\n

\"KV<\/a><\/p>\n

En av Kystvaktas oppgave er \u00e5 bist\u00e5 ved akutt forurensing, og gjennom arbeidet sitt har P\u00e5l f\u00e5tt god arbeidserfaring i rollen som skadestedleder.<\/p>\n

Hvilke funn har du gjort i din masteroppgave?<\/strong>
\n\u201dDet ble gjort flere funn<\/em>\u201d, sier P\u00e5l. Blant annet viser studie at:
\n\u2022 dagens fjordmodell er for un\u00f8yaktig til at det skal v\u00e6re et reelt verkt\u00f8y i en oljevernaksjon.<\/em>
\n \u2022 i tillegg til forbedring av modellen b\u00f8r det gj\u00f8res en sannsynlighetsindikator i varselet.<\/em>
\n \u2022 kommunikasjon og samhandling internt er bra under akuttsituasjoner.<\/em>
\n \u2022 operasjonsledelsen og innsatsledere har ogs\u00e5 behov for annen informasjon fra Meteorologisk institutt som b\u00f8lgeh\u00f8yde, vindstyrke, temperatur og str\u00f8m for \u00e5 utnytte de enkelte oljevern enhetene og beskyttelsessystemene s\u00e5 optimalt som mulig i forhold til sine respektive kapasiteter. Denne informasjonen b\u00f8r gj\u00f8res tilgjengelig i samme operasjon som ved fremskaffelse av oljedriftsberegninger.<\/em>
\n \u2022 informasjon ved akutt oljevernaksjoner b\u00f8r v\u00e6re samlet p\u00e5 et sted, og v\u00e6re brukervennlig og med st\u00f8rre n\u00f8yaktighet for \u00e5 kunne forutsi drivbaner.<\/em>
\n \u2022 dagens varsel for oljedrivbaner er i enkleste laget, og det er behov for \u00e5 utvikle bedre kartinformasjon som inneholder all n\u00f8dvendig data for en mer n\u00f8yaktig og effektiv oljevernaksjon.<\/em><\/p>\n

Hvordan vil du bruke kunnskapen videre?<\/strong><\/p>\n

\u201dStudiet har gitt meg \u00f8kt kunnskap og vil v\u00e6re en styrke i en relevant stilling, ved siden av den kompetanse og erfaring jeg allerede har<\/em>\u201d, sier P\u00e5l. Han sier videre at han ikke har tenkt \u00e5 skifte arbeidsgiver med det f\u00f8rste, men er det interessante nok tilbud s\u00e5 vil han naturlig nok vurdere det.<\/p>\n

Les masteroppgaven her; Beneficial effects of improved ocean forecasting<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

How a more accurate fjord model can improve communication in an oil recovery operation Masteroppgave, mai 2013 av P\u00e5l Reidar Book Bratbak. Vi treffer P\u00e5l Bratbak p\u00e5 H\u00f8gskolen i Vestfold en fin sommerdag 12. juni, sammen med sin veileder som er f\u00f8rsteamanuensis Karina Bakkel\u00f8kken Hjelmervik, ved Fakultet for teknologi og maritime fag ved H\u00f8gskolen. Are …<\/p>\n

30.06.13 Beneficial effects of improved ocean forecasting<\/span> Les mer »<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-1280","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyheter","category-studentoppgaver"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1280","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1280"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1280\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2453,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1280\/revisions\/2453"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1280"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1280"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1280"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}