{"id":1751,"date":"2017-02-08T10:55:55","date_gmt":"2017-02-08T10:55:55","guid":{"rendered":"http:\/\/www.fjordos.no\/live\/?p=1751"},"modified":"2017-02-08T10:55:55","modified_gmt":"2017-02-08T10:55:55","slug":"13-01-2017-sluttrapport-for-fjordos-sendt-oslofjordfondet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fjordos.usn.no\/?p=1751","title":{"rendered":"13.01.17: Sluttrapport for FjordOs sendt Oslofjordfondet"},"content":{"rendered":"<p>Sluttrapporten for FjordOs er sendt Oslofjordfondet.<\/p>\n<p><span style=\"text-decoration: underline;\"><strong>Sammendrag av resulatene<\/strong><\/span><\/p>\n<p><b><i>Oslofjorden har den h\u00f8yeste kommersielle trafikktettheten blant Norges fjorder. Samtidig har ingen annen fjord tiln\u00e6rmelsesvis like h\u00f8y og \u00f8kende befolkningstetthet rundt seg og en s\u00e5 h\u00f8y tetthet av fritidsb\u00e5ter. Dette gir utfordringer innen forvaltning, milj\u00f8 og logistikk. I dette prosjektet er det utviklet en fjordmodell som blant annet skal fors\u00f8ke \u00e5 m\u00f8te behovet for kunnskap om drivbaner av u\u00f8nskede utslipp til fjorden, f.eks. olje, og virkningen av havneutbygging. Resultater fra modellen er i tillegg allerede blitt brukt i andre forskningsprosjekt innen spredning av gyrodactylus salaris fra Drammenselven, spredning av avl\u00f8psvann fra Solumstrand renseanlegg, forbedret simulatort-rening i maritim utdannelse, og innovasjonssenter for tidevannskraftverk i Svelvik.<\/i><\/b><\/p>\n<p>Arbeidet med FjordOs-modellen er hj\u00f8rnesteinen i prosjektet. En ny type gitter er spikret, bunntopografien tilpasset, ferskvannsp\u00e5draget er implementert, og p\u00e5drag fra atmosf\u00e6re og tidevann er justert og implementert. De oppn\u00e5dde resultatene er validert mot eksisterende observasjoner. Drivbaneberegninger er fullf\u00f8rt og resultatene rapportert. Ekstra fokus er lagt p\u00e5 tidevannet siden \u00e5 representere tidevannet mest mulig riktig, er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 troverdige resultater. En ny m\u00e5te \u00e5 justere tidevannet er utviklet. En artikkel om denne metoden er under vurdering hos en internasjonal anerkjent fagjournal. En teknisk rapport om oppsett av modellen er utgitt av MET.<\/p>\n<p>I prosjektet ble modellen anvendt p\u00e5 havneutvikling og til beregning av drivbaner for olje. Arbeidet med effekten av havneutbygging er avsluttet med gode resultater. Her falt valget p\u00e5 et annet modellsystem som \u00e5pner for mer detaljerte resultater for mindre geografiske omr\u00e5der. Resultatene viser at den planlagte utbyggingen av containerhavnen i Moss, ikke b\u00f8r f\u00e5 noe st\u00f8rre betydning for sirkulasjonsm\u00f8nsteret i havnebassenget. En sluttrapport fra dette arbeidet er utgitt av NIVA.<\/p>\n<p>Drivbaner for olje er beregnet for noen v\u00e6rsituasjoner. Siden det er stor variasjon i str\u00f8mfeltene, vil ogs\u00e5 drivbanene variere. Resultatene viser at oljen vil kunne spre seg over store omr\u00e5der i l\u00f8pet av kort tid. Noen v\u00e6rsituasjoner ser ut til \u00e5 ha m er variasjon enn andre. Det er derfor \u00f8nskelig med et mer omfattende statistisk studium p\u00e5 beregning av drivbaner under forskjellige v\u00e6rforhold. En rapport fra dette arbeidet inng\u00e5r i en valideringsrapport utgitt av MET.<\/p>\n<p>Validering av FjordOs-modellen har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for modellens troverdighet.\u00a0 Det er innhentet eksisterende observasjoner fra flere kilder, for eksempel badevannstemperaturer i indre Oslofjord\u00a0og vanntemperaturer m\u00e5lt av Scanmar ved \u00c5sg\u00e5rdstrand i tillegg til tidligere \u00e5rs pilottokt med Universitetets i Oslos forskningsskip \u00abTrygve Braarud\u00bb. Det er dessuten gjort en del drivbanefors\u00f8k. Gjennom samarbeid med tidevannsprosjektet i Svelvik, ble det ogs\u00e5 innhentet str\u00f8mm\u00e5linger og observerte drivbaner s\u00f8r for Svelvikstraumen.<\/p>\n<p>Det er lagt stor vekt p\u00e5 formidling i prosjektet. Prosjektet er blitt presentert b\u00e5de for aktuelle akt\u00f8rer og mulige brukere av resultatene. Flere rapporter er skrevet og arbeidet er presentert p\u00e5 internasjonale konferanser. Prosjektet har egen hjemmeside. Sosiale medier har ogs\u00e5 v\u00e6rt tatt i bruk.<\/p>\n<p>Siden prosjektet har m\u00f8tt s\u00e5 stor interesse b\u00e5de blant folk flest og forvaltningen, \u00f8nsker partnerne i FjordOs-prosjektet \u00e5 videref\u00f8re prosjektet. M\u00e5let er \u00e5 evaluere modellen og tilrettelegge resultatene for allmenheten gjennom str\u00f8matlas og statistiske beregninger av drivbaner under forskjellige v\u00e6rforhold. Det er derfor s\u00f8kt midler til et oppf\u00f8lgingsprosjekt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Internasjonal fagjournal:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00abA simple approch to adjust tidal forcing in fjord models.\u00bb (I review). Sendt til Ocean Dynamics, januar 2017<\/li>\n<\/ul>\n<p>Rapporter:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00abEvaluation of the FjordOs-model\u00bb MET-rapport (2017)<\/li>\n<li>\u00abComparison of simulations and observations in the Oslofjord\u00bb MET-rapport (13\/2016)<\/li>\n<li>\u00abA high-resolution, curvilinear ROMS model for the Oslofjord\u00bb MET-rapport (04\/2016)<\/li>\n<li>\u00abTre forskjellige havnedesign i Moss\u00bb NIVA-rapport (10\/2014)<\/li>\n<\/ul>\n<p>Media:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00abSlik ble Saltstraumen til\u00bb NRK, mai 2016<\/li>\n<li>3D-simuleringer av Saltstr\u00f8mmen inngikk i \u00abSaltstraumen minutt for minutt\u00bb NRK, mai 2016<\/li>\n<li>\u00abLager detaljerte modeller av str\u00f8mmene i Oslofjorden.\u00bb www.forskning.no, oktober 2015<\/li>\n<li>\u00abTrang Oslofjord\u00bb Forskningsdagenes avis, september 2013<\/li>\n<li>\u00abForsker p\u00e5 fjorden\u00bb Gjengangeren, september 2013<\/li>\n<li>\u00abOslofjordens fremtid\u00bb NRK Vestfold radio, september 2013<\/li>\n<\/ul>\n<p>Presentasjoner p\u00e5 internasjonale konferanser:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00abAdjusting global tidal forcing for use in high-resolution fjord models\u00bb Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2016, Oslo<\/li>\n<li>\u00abA high resolution ocean model for the Oslo fjord\u00bb Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2016, Oslo<\/li>\n<li>\u00abDispersion of land-derived substances in the coastal environment\u00bb Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2016, Oslo<\/li>\n<li>\u00abTowards an operational, fine scale Oslofjord model utilizing the curvilinear option in ROMS\u00bb Seminar in honor of Peter Lundberg, University of Stockholm, oktober 2015<\/li>\n<li>\u00abRefined ocean models for the Oslofjord systems.\u00bb Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2014, Brussel<\/li>\n<\/ul>\n<p>Presentasjoner p\u00e5 lokale\/nasjonale samlinger\/m\u00f8ter:<\/p>\n<ul>\n<li>Forskerlinja, Horten Videreg\u00e5ende Skole, desember 2016, Horten<\/li>\n<li>Gyrofri-prosjektet, november 2016, Sande<\/li>\n<li>Forskningsdagene, september 2016, H\u00f8gskolen i S\u00f8r\u00f8st-Norge<\/li>\n<li>Havnestyret i Moss, desember 2015, Moss<\/li>\n<li>Beredskapsm\u00f8te for Slagen raffineriets Milj\u00f8 og rekognoseringsteam, desember 2015, T\u00f8nsberg<\/li>\n<li>Regionale forskningsfonds \u00e5rskonferanse, mai 2015, Oslo<\/li>\n<li>Havkonferansen, oktober 2014, T\u00f8nsberg<\/li>\n<li>Offentlig presentasjon, september 2013, Biblioteket i Horten<\/li>\n<li>Forskningsdagene, september 2013, H\u00f8gskolen i Vestfold<\/li>\n<li>K12-m\u00f8te, mars 2013, T\u00f8nsberg<\/li>\n<\/ul>\n<p>Masteroppgaver:<\/p>\n<ul>\n<li>\u00abBetydningen av gitteroppl\u00f8sning for drivbaneberegninger i Oslofjorden\u00bb Peter Isachsen, v\u00e5ren 2014<\/li>\n<li>\u00abOcean Weather Conditions in Moss Harbor based on Local Experiences\u00bb Matthias Mueller, v\u00e5ren 2014<\/li>\n<li>\u00abBeneficial effects of improved ocean forecasting \u2013 How a more accurate fjord model can improve communication in an oil recovery operation\u00bb P\u00e5l Bratbak, v\u00e5ren 2013<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sluttrapporten for FjordOs er sendt Oslofjordfondet. Sammendrag av resulatene Oslofjorden har den h\u00f8yeste kommersielle trafikktettheten blant Norges fjorder. Samtidig har ingen annen fjord tiln\u00e6rmelsesvis like h\u00f8y og \u00f8kende befolkningstetthet rundt seg og en s\u00e5 h\u00f8y tetthet av fritidsb\u00e5ter. Dette gir utfordringer innen forvaltning, milj\u00f8 og logistikk. I dette prosjektet er det utviklet en fjordmodell som &hellip;<\/p>\n<p class=\"read-more\"> <a class=\"\" href=\"https:\/\/fjordos.usn.no\/?p=1751\"> <span class=\"screen-reader-text\">13.01.17: Sluttrapport for FjordOs sendt Oslofjordfondet<\/span> Les mer &raquo;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1751","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1751","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1751"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1751\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1751"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1751"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordos.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1751"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}