S\u00f8knad med prosjektbeskrivelse ble sendt inn 1. november og vi venter med spenning p\u00e5 svar p\u00e5 v\u00e5r s\u00f8knad om fondsmidler fra Oslofjordfondet.<\/p>\n
Her f\u00f8lger et utdrag av prosjektbeskrivelsen:<\/strong><\/p>\n Oslofjorden har en komplisert topologi med mange \u00f8yer, havneinnl\u00f8p, smale sund og streder, samt flere \u00e5pne partier med varierende dybdeforhold. Eksempler her er Hvaler og T\u00f8nsberg skj\u00e6rg\u00e5rdene og den grunne terskelen ved Dr\u00f8bak med den kunstige oppbyggede sjeteen. NorKyst-800 med sin gitteravstand p\u00e5 800 m er for grov for i tilstrekkelig grad \u00e5 oppl\u00f8se disse forholdene. Den vil derfor ikke gi tilstrekkelig n\u00f8yaktighet for beregning av drivbaner og strandp\u00e5slag. En egen versjon av ROMS-modellen for Oslofjorden med h\u00f8yere oppl\u00f8sning vil kunne gi mer n\u00f8yaktighet, men vil imidlertid v\u00e6re altfor regnekrevende, selv for dagens supercomputere. Det er derfor behov for en egen Oslofjordmodell som er mindre regnekravende enn ROMS-modellen, men som likevel reflekterer fjordens mangslungne topologi.<\/p>\n Arbeidet er delt opp i tre arbeidspakker (AP) som skal ta for seg de tre problemstillingene:<\/strong><\/p>\n AP1<\/strong> Utvikling av ny Oslofjordmodell (FjordOs)<\/p>\n AP2<\/strong> Studier av oljedrift basert p\u00e5 dagens ROMS (dagens) og FjordOs<\/p>\n AP3<\/strong> Studier av endret sirkulasjonsm\u00f8nster ved ulike utforming av havneutbygging<\/p>\n AP1 utgj\u00f8r kjernen i prosjektet slik det er skissert. Verdien av de to andre arbeidspakkene st\u00e5r og faller med vellykketheten av AP1. AP2 og AP3 skal synliggj\u00f8re nytten av \u00e5 ha et bedre egnet beredskapsverkt\u00f8y for forvaltning og n\u00e6ringsliv. En l\u00f8pende dialog mellom referansegruppen og forskergruppen er derfor sentral i alle arbeidspakkene, og spesielt i AP2 og AP3. Grundige modellsimuleringer utf\u00f8res og resultatene vurderes opp mot observasjoner og tidligere kunnskap. Det siste er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 evaluere nytten av \u00e5 ta i bruk den nye FjordOs.<\/p>\n AP1:<\/strong> Utvikling av en ny h\u00f8yoppl\u00f8selig Oslofjordmodell (FjordOs) I motsetning til endelig differansemodeller (FDE-modeller) som benytter seg av bokser med regul\u00e6re, kvadratiske ruter horisontalt, slik som ROMS-modellen, benyttes n\u00e5 internasjonalt en ny type modeller (FEM-modeller). De benytter seg av bokser som har et irregul\u00e6rt rutenett horisontalt. Dette tillater et tettere rutenett der det er smale sund, streder, \u00f8yer, og spesiell topografi. Modellen vil da ha et tett rutenett der man trenger det og et grovere rutenett i fjordens mer \u00e5pne omr\u00e5der. Slik vil en FEM-modell for Oslofjorden gi bedre egenskaper i smale sund og streder uten \u00e5 v\u00e6re mer regnekrevende enn de tradisjonelle FDE-modellene. FEM-modeller er anvendt mye internasjonalt i farvann med mange \u00f8yer, trange sund og streder, spesielt i England, men lite anvendt her i Norge. Met.no institutt er imidlertid med p\u00e5 et pilotprosjekt sammen med Akvaplan\/NIVA for vestkysten av Svalbard hvor en type FEM-modell kalt FVCOM. I denne arbeidspakken \u00f8nsker vi \u00e5 utnytte FEM-modell konseptet til \u00e5 utvikle den nye Oslofjordmodellen FjordOs. Effekten av en overgang til FjordOs m\u00e5 unders\u00f8kes og sammenliknes med en modell for Oslofjorden basert p\u00e5 NorKyst-800 (i det videre kalt Oslofjord-800).\u00a0 Det er \u00f8nskelig \u00e5 inkludere en masterstudent ved Universitetet i Oslo i denne arbeidspakken. Masteroppgaven vil dreie som \u00e5 studere og evaluere virkningen p\u00e5 str\u00f8m, vannstand og hydrografi ved \u00e5 ta i bruk FjordOs. En forutsetning for p\u00e5litelige resultater er god input. Input er atmosf\u00e6risk p\u00e5drag (trykk, vind, varmeflukser, mm.), ferskvannstilf\u00f8rsel (elver o.l.), bunntopografi og randdata i form av transporter gjennom modellens \u00e5pne render (her Skagerrak). Met.no har en atmosf\u00e6remodell med 1 km oppl\u00f8sning som dekker Oslofjorden. Ferskvanns-tilf\u00f8rsel vil bli hentet fra NorKyst-800 og\/eller NIVAs databaser. Fra kvalifiseringsprosjektet har vi en dybdematrise med gitteravstand p\u00e5 100 meter. Randdata vil bli hentet fra NorKyst-800.<\/p>\n For \u00e5 evaluere modellresultatene er det \u00f8nskelig \u00e5 sammenligne med observasjoner. Her vil vi benytte tilgjengelige m\u00e5linger av hydrografi og str\u00f8m fra FFI, NIVA og eventuelt Havforskningsinstituttet (IMR). Videre finnes det blant fiskere, loser, og deltagere av F\u00e6rderseilasen, personer med grundig kunnskap om str\u00f8m i fjorden. Det vil bli laget en masteroppgave ved HIVE der slik kunnskap sammenlignes med modellsimuleringer. M\u00e5let er \u00e5 st\u00e5 igjen med en Oslofjordmodell (FjordOs) som har et realistisk forbruk av regnekraft.<\/p>\n AP2:<\/strong> Studier av oljedrift HIVE, met.no, Kystverket og ExxonMobil vil danne en studiegruppe som samarbeider om \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt den nye modellen gir mer realistiske drivbaner for oljeutslipp. Studiegruppen \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 to hendelser: Utslippet fra Godafoss i februar 2011, og et tenkt utslipp n\u00e6r ExxonMobils raffineri p\u00e5 Slagentangen. Kystverket har en del observasjoner om drivbanene til oljen fra Godafoss-ulykken som kan brukes til \u00e5 evaluere drivbanene. Dersom modellene realistisk kan gjenskape drivbanene i fortiden, er det st\u00f8rre sannsynlighet for at de ogs\u00e5 kan forutsi drivbanene for et eventuelt fremtidig utslipp av olje. I det tenkte utslippet \u00f8nsker vi \u00e5 se p\u00e5 hvor oljen havner under ulike str\u00f8mforhold, og identifisere utsatte omr\u00e5der. Resultatene fra det tenkte utslippet vil inng\u00e5 i beredskapsplanene til ExxonMobil. Hensikten er \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt FjordOs-modellen gir et bedre estimat av drivbanene for olje enn Oslofjord-800. Studiet omfatter derfor \u00e5 unders\u00f8ke og evaluere forskjellene i drivbanene ved \u00e5 bruke dagens verkt\u00f8y eller den nye FjordOs-modellen. Det er \u00f8nskelig \u00e5 involvere en masterstudent ved Universitetet i Oslo i dette arbeidet.<\/p>\n AP3:<\/strong> Studier av endringer i sirkulasjonsm\u00f8nsteret ved ulike havneutbygginger HIVE, NIVA, met.no og Havnealliansen vil danne en studiegruppe som ser p\u00e5 hva en massiv utbygging av Moss havn betyr for det lokale og regionale sirkulasjonsm\u00f8nsteret.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" S\u00f8knad med prosjektbeskrivelse ble sendt inn 1. november og vi venter med spenning p\u00e5 svar p\u00e5 v\u00e5r s\u00f8knad om fondsmidler fra Oslofjordfondet. Her f\u00f8lger et utdrag av prosjektbeskrivelsen: Oslofjorden har en komplisert topologi med mange \u00f8yer, havneinnl\u00f8p, smale sund og streder, samt flere \u00e5pne partier med varierende dybdeforhold. Eksempler her er Hvaler og T\u00f8nsberg skj\u00e6rg\u00e5rdene …<\/p>\n