Sluttrapporten for FjordOs er sendt Oslofjordfondet.
Sammendrag av resulatene
Oslofjorden har den høyeste kommersielle trafikktettheten blant Norges fjorder. Samtidig har ingen annen fjord tilnærmelsesvis like høy og økende befolkningstetthet rundt seg og en så høy tetthet av fritidsbåter. Dette gir utfordringer innen forvaltning, miljø og logistikk. I dette prosjektet er det utviklet en fjordmodell som blant annet skal forsøke å møte behovet for kunnskap om drivbaner av uønskede utslipp til fjorden, f.eks. olje, og virkningen av havneutbygging. Resultater fra modellen er i tillegg allerede blitt brukt i andre forskningsprosjekt innen spredning av gyrodactylus salaris fra Drammenselven, spredning av avløpsvann fra Solumstrand renseanlegg, forbedret simulatort-rening i maritim utdannelse, og innovasjonssenter for tidevannskraftverk i Svelvik.
Arbeidet med FjordOs-modellen er hjørnesteinen i prosjektet. En ny type gitter er spikret, bunntopografien tilpasset, ferskvannspådraget er implementert, og pådrag fra atmosfære og tidevann er justert og implementert. De oppnådde resultatene er validert mot eksisterende observasjoner. Drivbaneberegninger er fullført og resultatene rapportert. Ekstra fokus er lagt på tidevannet siden å representere tidevannet mest mulig riktig, er viktig for å oppnå troverdige resultater. En ny måte å justere tidevannet er utviklet. En artikkel om denne metoden er under vurdering hos en internasjonal anerkjent fagjournal. En teknisk rapport om oppsett av modellen er utgitt av MET.
I prosjektet ble modellen anvendt på havneutvikling og til beregning av drivbaner for olje. Arbeidet med effekten av havneutbygging er avsluttet med gode resultater. Her falt valget på et annet modellsystem som åpner for mer detaljerte resultater for mindre geografiske områder. Resultatene viser at den planlagte utbyggingen av containerhavnen i Moss, ikke bør få noe større betydning for sirkulasjonsmønsteret i havnebassenget. En sluttrapport fra dette arbeidet er utgitt av NIVA.
Drivbaner for olje er beregnet for noen værsituasjoner. Siden det er stor variasjon i strømfeltene, vil også drivbanene variere. Resultatene viser at oljen vil kunne spre seg over store områder i løpet av kort tid. Noen værsituasjoner ser ut til å ha m er variasjon enn andre. Det er derfor ønskelig med et mer omfattende statistisk studium på beregning av drivbaner under forskjellige værforhold. En rapport fra dette arbeidet inngår i en valideringsrapport utgitt av MET.
Validering av FjordOs-modellen har vært avgjørende for modellens troverdighet. Det er innhentet eksisterende observasjoner fra flere kilder, for eksempel badevannstemperaturer i indre Oslofjord og vanntemperaturer målt av Scanmar ved Åsgårdstrand i tillegg til tidligere års pilottokt med Universitetets i Oslos forskningsskip «Trygve Braarud». Det er dessuten gjort en del drivbaneforsøk. Gjennom samarbeid med tidevannsprosjektet i Svelvik, ble det også innhentet strømmålinger og observerte drivbaner sør for Svelvikstraumen.
Det er lagt stor vekt på formidling i prosjektet. Prosjektet er blitt presentert både for aktuelle aktører og mulige brukere av resultatene. Flere rapporter er skrevet og arbeidet er presentert på internasjonale konferanser. Prosjektet har egen hjemmeside. Sosiale medier har også vært tatt i bruk.
Siden prosjektet har møtt så stor interesse både blant folk flest og forvaltningen, ønsker partnerne i FjordOs-prosjektet å videreføre prosjektet. Målet er å evaluere modellen og tilrettelegge resultatene for allmenheten gjennom strømatlas og statistiske beregninger av drivbaner under forskjellige værforhold. Det er derfor søkt midler til et oppfølgingsprosjekt.
Internasjonal fagjournal:
- «A simple approch to adjust tidal forcing in fjord models.» (I review). Sendt til Ocean Dynamics, januar 2017
Rapporter:
- «Evaluation of the FjordOs-model» MET-rapport (2017)
- «Comparison of simulations and observations in the Oslofjord» MET-rapport (13/2016)
- «A high-resolution, curvilinear ROMS model for the Oslofjord» MET-rapport (04/2016)
- «Tre forskjellige havnedesign i Moss» NIVA-rapport (10/2014)
Media:
- «Slik ble Saltstraumen til» NRK, mai 2016
- 3D-simuleringer av Saltstrømmen inngikk i «Saltstraumen minutt for minutt» NRK, mai 2016
- «Lager detaljerte modeller av strømmene i Oslofjorden.» www.forskning.no, oktober 2015
- «Trang Oslofjord» Forskningsdagenes avis, september 2013
- «Forsker på fjorden» Gjengangeren, september 2013
- «Oslofjordens fremtid» NRK Vestfold radio, september 2013
Presentasjoner på internasjonale konferanser:
- «Adjusting global tidal forcing for use in high-resolution fjord models» Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2016, Oslo
- «A high resolution ocean model for the Oslo fjord» Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2016, Oslo
- «Dispersion of land-derived substances in the coastal environment» Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2016, Oslo
- «Towards an operational, fine scale Oslofjord model utilizing the curvilinear option in ROMS» Seminar in honor of Peter Lundberg, University of Stockholm, oktober 2015
- «Refined ocean models for the Oslofjord systems.» Joint Numerical Sea Modelling Group Conference, mai 2014, Brussel
Presentasjoner på lokale/nasjonale samlinger/møter:
- Forskerlinja, Horten Videregående Skole, desember 2016, Horten
- Gyrofri-prosjektet, november 2016, Sande
- Forskningsdagene, september 2016, Høgskolen i Sørøst-Norge
- Havnestyret i Moss, desember 2015, Moss
- Beredskapsmøte for Slagen raffineriets Miljø og rekognoseringsteam, desember 2015, Tønsberg
- Regionale forskningsfonds årskonferanse, mai 2015, Oslo
- Havkonferansen, oktober 2014, Tønsberg
- Offentlig presentasjon, september 2013, Biblioteket i Horten
- Forskningsdagene, september 2013, Høgskolen i Vestfold
- K12-møte, mars 2013, Tønsberg
Masteroppgaver:
- «Betydningen av gitteroppløsning for drivbaneberegninger i Oslofjorden» Peter Isachsen, våren 2014
- «Ocean Weather Conditions in Moss Harbor based on Local Experiences» Matthias Mueller, våren 2014
- «Beneficial effects of improved ocean forecasting – How a more accurate fjord model can improve communication in an oil recovery operation» Pål Bratbak, våren 2013