Ny Oslofjordmodell
– for varsling av strøm, vannstand og hydrografi, her anvendt på oljevernberedskap og havneutvikling.
Mer enn 40% av Norges befolkning bor mindre enn 1 times kjøring fra Oslofjorden. En voksende befolkning med mer fritid, større mobilitet og høyere levestandard øker presset på friluftsområdene ved fjorden. Den siste båtlivsundersøkelsen viser at det finnes ca. 752 000 fritidsbåter i Norge og at hver fjerde husholdning har en fritidsbåt.
Både næringsvirksomhet og fritidsbruk er en belastning på fjorden. Enkelte fiskebestander er betydelig redusert, vannkvaliteten i Ytre Oslofjord er noe forverret de senere år og det har vært flere skadelige oljeutslipp i den senere tid. Oslofjorden har landets høyeste trafikktetthet av ferjer, lastebåter, charter- og fritidsbåter. Slagentangen har 800 årlige skipsanløp. Og containertrafikken i Oslofjorden har økt med 42 prosent i perioden 2003-2010. Selv om rutinene skjerpes, er utslippssannsynligheten stor grunnet høy trafikktetthet.
Sommeren 2013 planlegges Oslofjordens andre nasjonalpark åpnet i Tjøme. Dermed får Oslofjorden to nasjonalparker. I tillegg er det 88 verneområder i Oslofjorden og langs Telemarkskysten. Dette medfører et stort miljø- og forvaltningsansvar.
Sjøsikkerhet er spesielt viktig i denne regionen da en uønsket hendelse vil kunne ramme svært mange brukere. Oslofjordregionens vannforekomster står derfor i en særstilling i Norge når det gjelder brukerinteresser, hvor fokuset særlig blir å sikre og bevare natur- og miljøkvaliteter av god kvalitet for allmenheten på lang sikt. Dette medfører økte krav til å unngå risiko etter vannforskriftene.
Sammenhengen mellom helse og friluftsliv er uttrykt gjennom statens forventninger til regional og kommunal planlegging og Oslofjordens vannforekomster en viktig regional arena for dette. Rent vann og muligheten til å kunne spise fisk og skalldyr fra sjø og vann og å kunne bade i rent vann er kvaliteter som alle kommunene er opptatt av å sikre. Dette er viktige elementer i arbeidet med å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft i regionen.
En fjordmodell slik den er beskrevet i dette prosjektet, vil kunne gi nødvendige og viktige bidrag inn i arbeidet med vannforvaltningen med tanke på miljøtilstand, påvirkninger, overvåking og aktuelle miljøtiltak.
Flere anvendelsesområder
Prosjektet har høy merverdi på grunn av de mange anvendelsesområdene. Fjordmodellen som utvikles i prosjektet, kan siden brukes også til andre formål som f.eks. beregning av drivbaner for planlagte og/eller uønskete utslipp, spredning av virus og alger, simulatortrening, søk og redning, krevende maritime operasjoner, biologisk utbredelse, kartlegging av fiskebestander, blåskjellvarsel, overvåkning av vannkvalitet og behovskartlegging for rensing av ballastvann. Videre er allmennyttig varsling til glede for fritidsaktiviteter på, i og ved fjorden (seil- og motorbåter, kajakk, dykking, bading mm.). Erfaringer fra prosjektet vil dessuten kunne overføres til andre kompliserte fjordsystemer i Norge f.eks. Hardangerfjorden. Endelig er fjordmodellen første steg mot modellering av vannbevegelser i fjordarmenes innerste kroker, f.eks. Viksfjorden der strømmodellering er ønsket grunnet tilgroing av grønnalger.
Prosjektleder for FjordOs er Karina Hjelmervik ved Universitetet i Sørøst Norge.
Last ned brosjyren her: InfoFolder
Last ned vår logo her.
