Slik forstår du figurene

Fargene viser gjennomsnittlig saltholdighet for gitt dyp og måned. Jo blåere farge, jo ferskere vann. Og jo gulere farge, jo saltere vann. De svarte konturlinjene viser verdiene.

De grå konturlinjene viser standardavviket. Jo høyere verdi, jo mer variasjon forventes.

Plottene er laget for et punkt omtrent midt i hver sone. I dette punktet er maksdypet kun ca. 25 meter. 

Jo blåere farge, jo ferskere vann. Og jo gulere farge, jo saltere vann. Enheten for salt er psu. Ferskvann har 0 psu mens saltvannet i havet er mellom 34 og 35 psu.

Ferskvann er lettere enn saltvann. Derfor legger ferskere vann seg øverst. 

Figuren viser at om sommeren er saltholdigheten ca. 32 psu i gjennomsnitt på ca. 18 meters dyp. men med et standardavvik på ca. 1.6. Standardavviket er høyere om sommeren enn ved samme dyp om vinteren. Det betyr at det er høyere variasjon om sommeren enn om vinteren. 

Figuren viser laveste modellerte saltholdighet for gitt dyp og gitt måned.

Under flomperioder er vannføringen i elvene stor. Og den laveste modellerte saltholdigheten avspeiler det. Særlig i områder som er påvirket av vann fra Drammenselva, Lågen eller Glomma.

Figuren viser høyeste modellerte saltholdighet for gitt dyp og gitt måned.

Saltholdigheten i Skagerak ligger mellom 34 og 35 psu. Den samme saltholdigheten har store deler av vannsøylen i fjordene på ett eller annet tidspunkt.

Jo blåere farge, jo ferskere vann. Og jo gulere farge, jo saltere vann. Enheten for salt er psu. Ferskvann har 0 psu mens saltvannet i havet ler mellom 34 og 35 psu.

Saltholdighet avhenger blant annet av dyp, tid på året, flomsituasjoner og topografi. Men det er lite variasjon ved samme dyp i samme geografiske område.

De svarte konturlinjene viser verdiene til saltholdigheten med steg på 0.25 psu. Merk at flere konturlinjer kan ha samme verdi.

Retningen med høyest frekvens har den lengste sektoren. Hver sektor viser hvor stømmen går mot (ikke hvor den kommer fra).

Denne strømrosen viser at den mest vanlige strømretningen er mot sørøst, men fargene viser at strømhastighetene i denne retningen er svakere enn strømmen som går nordover i samme posisjon.

Retningen med lavest frekvens vil ha den korteste sektoren. Denne strømrosen viser at det er lite strøm som går mot nordvest.

Strømhastigheten er markert med fargebånd. Denne strømrosen viser at den sterkeste strømmen går mot nord og nordnordøst.

Strømstyrken er markert med fargebånd. Gul representerer de sterkeste strømmene og mørkeblå de svakeste.

Størrelsene er i meter per sekund.

Overskriften viser hvilken sone, måned og dyp plottet gjelder for.

Jo mer gult det er i strømrosene, jo sterkere strøm kan forventes. Her er et område der strømmen går mot nordøst og mot sørvest.

I områder med svak strøm, er strømrosene mørkeblå. At enkelte strømroser i slike områder, er store betyr bare at retningen ofte er tilfeldig.

I griddscellene nærmest land, går strømmen langs kystlinja.

De svarte strekene er dybdekonturer. Enkelte av konturene har tall som viser hvor dypt det er.

Gråfargene viser hvor dypt det er.

Strømstyrkene er markert med fargebånd. Størrelsene måles i meter per sekund.

Overskriften viser både hvilket dyp og tidspunkt varselet gjelder. Ved å bla nedover på siden, vil du se varsler for senere tidspunkt. 

Fargene angir strømstyrken. Strømmen måles her i knop.

Detaljer som strømmønsteret rundt Brakerøya ved utløpet av Drammenselva, krever en fjordmodell med høy oppløsning. FjordOs-modellen har en oppløsning rundt 50 meter i indre deler av fjorden til rundt 250 meter helt sør i modellområdet.

Merk at det ikke er noe interpolering i plottet. Hver griddcelle er fargelagt med strømmen som er beregnet i den cellen.

Områder markert med mørkeblått, er preget av svake strømmer. Merk også at strømpilene her er korte. 

Områder markert med rødt, er preget av sterke strømmer. Merk også at strømpilene her er lange

Fargene viser gjennomsnittlig temperatur for gitt dyp og måned. Jo mørkere farge, jo kaldere vann. Og jo gulere farge, jo varmere vann. De svarte konturlinjene viser verdiene.

De grå konturlinjene viser standardavviket. Jo høyere verdi, jo mer variasjon forventes.

Plottene er laget for et punkt omtrent midt i hver sone. I dette punktet er maksdypet kun ca. 120 meter. 

Jo mørkere farge, jo kaldere vann. Og jo gulere farge, jo varmere vann. Temperatur måles her i grader Celsius. Vannet varmes opp om vinteren og kjøles ned om sommeren.

Tettheten til vann avhenger av både temperatur og salt. Temperaturer rundt 3-5 grader (avhengig av saltholdigheten) gir det tyngste vannet. Om sommeren ligger derfor det varme vannet øverst. Og om vinteren det kalde vannet øverst.

Figuren viser at i august er temperaturen på 50 meters dyp ca. 7.5 grad med et standardavvik på 1.6 grader. Standardavviket er høyere om høsten enn om våren ved samme dyp. Det betyr at det er høyere variasjon om høsten enn om våren.

Figuren viser laveste modellerte temperatur for gitt dyp og gitt måned.

Saltvann er tyngst ved 3-5 grader (avhengig av saltholdigheten). Når været blir kaldere, kjøles overflaten ned. Når temperaturen synker ned mot 3-5 grader, øker tettheten og det kalde vannet synker nedover i vannsøylen. Vann som kjøles ned mer enn 3-5 grader, vil være lettere enn vann ved 3-5 grader og vil derfor legge seg øverst. Derfor ser vi at vannet i dypet har omtrent samme temperatur hele året, mens i den i øvre lag er lavere om vinteren og høyere om sommeren. 

Figuren viser høyeste modellerte temperatur for gitt dyp og gitt måned.

At solen varmer opp overflaten, får innvirkning på temperaturen nedover i vannsøylen. Om sommeren når effekten lengre ned enn om vinteren.