Elvetilførsel til fjorden
Modellområdet til FjordOs-modellen dekker området fra en linje mellom Strømstad og Larvik og inn til Oslo og Drammen. Innenfor dette området renner det ut en rekke elver og også mange punktutslipp fra renseanlegg og industri. Foreløpig er det lagt inn 38 elver i modellen, hvor Glomma, Drammenselva og Nummedalslågen er de største.
Vannføringen i elvene er basert på modellert vannføring utført av NVE som gir mengde vann som renner ut i havet fra hvert hovednedbørsfelt i Norge. Det er 15 hovednedbørsfelt som drenerer til dette modellområdet. Vannmengden er videre fordelt på hver hovedelv basert på arealet til denne elvas eget nedbørsfelt.
Elvevannet påvirker først og fremst saltholdigheten i overflatelaget. Figuren viser hvordan saltholdigheten blir i overflatelaget med normal vannføring i elvene. I det situasjonsbildet som vises i figuren er vannføringen i Glomma 450 m³/s, i Drammenselva 236 m³/s og i Nummedalslågen 125 m³/s. I en vanlig flom kan vannføringene ofte bli 3-4 ganger så høy som dette.
Med elvevannet fraktes det mange forskjellige stoffer. Tilførslene inneholder blant annet næringsstoffer som er viktig for algeoppblomstring i fjorden, suspenderte partikler som påvirker siktedypet i fjordvannet og mange forskjellige miljøgifter som spres videre i sjøen. I elvetilførselsprogrammet (RID) måles mange av disse variablene regelmessig i noen av elvene. De tre største elvene samt Alnaelva i Indre Oslofjord er med i dette måleprogrammet. Disse dataene vil være tilgjengelig i FjordOs-modellen, for å brukes som inngangsdata for videreutvikling av modellen med beregning av biogeokjemiske komponenter og eutrofi.