Klimaendringer og risiko for” vinduer” med økt ferskvannssjikt som har lav saltholdighet i kombinasjon med fiskevandringer som er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris (G. salaris) skal utredes. I dette arbeidet vil FjordOs modellen være sentral og et viktig verktøy for simuleringer av overflatevann og risikovurdering for spredning av lakseparasitten fra smitteregion Drammenselva til andre deler av Oslofjorden.
Lakseparasitten G. salaris har eksistert i Drammensvassdraget siden 1987 og det er så langt vært spredning til Lierelva og til Sandevassdraget.
Tidligere risikovurdering av saltbarrieren (1988/2003) var basert på en faglig oppfatning om det eksisterer en gjennomgående høy nok saltholdighet i vestre Breiangen.
Det er behov for en ny vurdering ut fra økt vannføring fra hovedelver og mulige endringer i nedbør- og temperaturmålinger de siste tiår grunnet klimatiske endringer.
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken tar opp spørsmålet om risiko for spredning av G. salaris fra Drammensregionen, og da med særlig vekt på å unngå spredning til det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen, samt derpå risiko for spredning til vassdrag som har bestander av anadrome fiskesamfunn i Telemark og Agderfylkene. I arbeidet med vannforskriften er miljømålet for alle vannforekomster i Norge; god økologisk og kjemisk tilstand, og oppnår ikke dette der det er G. salaris.
Lakseparasitten G. salaris er i dag den mest akutte trusselen for de atlantiske laksestammene og bidrar i tillegg til et årlig økonomisk tap for elveeiere og lokalsamfunn i millionklassen. Kunnskap og forebyggende mot spredning av lakseparasitten fra Drammensregionen til andre lakseførende vassdrag i Oslofjorden vil derfor kunne medføre store besparelser for miljøet og ha stor samfunnsøkonomisk betydning både regionalt og nasjonalt.
Et forprosjekt med støtte fra Oslofjordfondet skal igangsettes våren 2015. Søknad om hovedprosjekt søkes Forskningsrådet i oktober 2015.
Det er utarbeidet en fagrapport som kan lastes ned her; Rapport