Innhold:
Drivbaner
Drivbane-plottene viser hvor det er mest sannsynlig at noe driver dersom det blir sluppet i en gitt sone. Bruk gjerne sist observerte posisjon som utslippssone.
Figurene viser statistikk basert på daglige utslipp fra januar 2015 til desember 2019. Fire ganger hver dag i disse fem årene er drivbanene beregnet fra mer enn 22600 utslippspunkt fordelt på 33 soner i fjorden. Drivbanene er er beregnet ved hjelp av programmet Opendrift med strøm fra FjordOs-modellen og vind fra Arome-modellen.
Eksempel:
Saltholdighet
Saltholdighet er hvor mye salt det er i vannet. I ferskvann er saltholdigheten 0 psu, mens i havet er det gjerne 34-35 psu. Siden ferskvann er lettere enn saltvann, legger ferskvannet seg øverst.
På denne nettsiden vil du finne to forskjellige typer plott som viser saltholdighet. Samtlige figurer viser statistikk basert på modellkjøringer fra januar 2014 til desember 2019.
Vertikalprofil som funksjon av tid
Vertikalprofilene viser saltholdigheten fra overflaten og ned til bunnen for en posisjon omtrent midt i hver sone. Fargene indikerer verdiene.
Eksempel:
> 1. Gjennomsnitt og standardavvik
Fargene viser gjennomsnittlig saltholdighet for gitt dyp og måned. Jo blåere farge, jo ferskere vann. Og jo gulere farge, jo saltere vann. De svarte konturlinjene viser verdiene.
De grå konturlinjene viser standardavviket. Jo høyere verdi, jo mer variasjon forventes.
> 2. Dyp
Plottene er laget for et punkt omtrent midt i hver sone. I dette punktet er maksdypet kun ca. 25 meter.
> 3. Fargene
Jo blåere farge, jo ferskere vann. Og jo gulere farge, jo saltere vann. Enheten for salt er psu. Ferskvann har 0 psu mens saltvannet i havet er mellom 34 og 35 psu.
> 4. Ferskere vann øverst
Ferskvann er lettere enn saltvann. Derfor legger ferskere vann seg øverst.
> 5. Høy variasjon
Figuren viser at om sommeren er saltholdigheten ca. 32 psu i gjennomsnitt på ca. 18 meters dyp. men med et standardavvik på ca. 1.6. Standardavviket er høyere om sommeren enn ved samme dyp om vinteren. Det betyr at det er høyere variasjon om sommeren enn om vinteren.
> 6. Minimum saltholdighet
Figuren viser laveste modellerte saltholdighet for gitt dyp og gitt måned.
> 7. Lav saltholdighet
Under flomperioder er vannføringen i elvene stor. Og den laveste modellerte saltholdigheten avspeiler det. Særlig i områder som er påvirket av vann fra Drammenselva, Lågen eller Glomma.
> 8. Maksimum saltholdighet
Figuren viser høyeste modellerte saltholdighet for gitt dyp og gitt måned.
> 9. Høy saltholdighet i dypet
Saltholdigheten i Skagerak ligger mellom 34 og 35 psu. Den samme saltholdigheten har store deler av vannsøylen i fjordene på ett eller annet tidspunkt.
Horisontalplott for gitt måned og dyp
Horisontalplottene viser gjennomsnittlig, minimum eller maksimum saltholdighet ved en, tre og ti meters dyp, samt langs bunnen for hver sone og hver måned. Fargene indikerer verdiene.
> 1. Fargene
Jo blåere farge, jo ferskere vann. Og jo gulere farge, jo saltere vann. Enheten for salt er psu. Ferskvann har 0 psu mens saltvannet i havet ler mellom 34 og 35 psu.
> 2. Lite variasjon horisontalt
Saltholdighet avhenger blant annet av dyp, tid på året, flomsituasjoner og topografi. Men det er lite variasjon ved samme dyp i samme geografiske område.
> 3. Konturlinjer
De svarte konturlinjene viser verdiene til saltholdigheten med steg på 0.25 psu. Merk at flere konturlinjer kan ha samme verdi.
Sone
Fjorden er delt opp i 33 soner (områder). De 33 sonene er:
1: Bunnefjorden
2: Vestfjorden nord
3: Vestfjorden sør
4: Drøbaksundet nord
5: Drøbaksundet sør
6: Indre Drammensfjord
7: Ytre Drammensfjord
8: Sande og Holmestrand
9: Breiangen vest
10: Breiangen øst
11: Mossesundet
12: Bastøyrenna
13: Breiangen sør
14: Slagentangen
15: Larkollen
16: Tønsbergfjorden nord
17: Bolærne
Ved å velge en sone enten fra listen eller kartet, får du tilgang til statistikk om strøm, vannstand og hydrografi for den aktuelle sonen.
Strøm
Strømmen har både en retning og en hastighet. Roseplott viser begge deler. De er formet som sirkulære histogrammer der de mest dominerende strømretningene har de høyeste søylene. Fargene viser hastighetene.
Roseplottene på denne nettsiden viser statistikk basert på modellkjøringer fra januar 2014 til desember 2019.
Eksempel:
> 1. Mest vanlige strømretning
Retningen med høyest frekvens har den lengste sektoren. Hver sektor viser hvor stømmen går mot (ikke hvor den kommer fra).
Denne strømrosen viser at den mest vanlige strømretningen er mot sørøst, men fargene viser at strømhastighetene i denne retningen er svakere enn strømmen som går nordover i samme posisjon.
> 2. Sjelden strømretning
Retningen med lavest frekvens vil ha den korteste sektoren. Denne strømrosen viser at det er lite strøm som går mot nordvest.
> 3. Sterk strøm
Strømhastigheten er markert med fargebånd. Denne strømrosen viser at den sterkeste strømmen går mot nord og nordnordøst.
> 4. Strømstyrker
Strømstyrken er markert med fargebånd. Gul representerer de sterkeste strømmene og mørkeblå de svakeste.
Størrelsene er i meter per sekund.
Horisontalplott for gitt måned og dyp
Horisontalplottene viser roseplott ved en, tre og ti meters dyp, samt langs bunnen for hver sone og hver måned.
Eksempel:
> 1. Overskrift
Overskriften viser hvilken sone, måned og dyp plottet gjelder for.
> 2. Sterk strøm
Jo mer gult det er i strømrosene, jo sterkere strøm kan forventes. Her er et område der strømmen går mot nordøst og mot sørvest.
> 3. Svak strøm
I områder med svak strøm, er strømrosene mørkeblå. At enkelte strømroser i slike områder, er store betyr bare at retningen ofte er tilfeldig.
> 4. Langs land
I griddscellene nærmest land, går strømmen langs kystlinja.
> 5. Dybdekonturer
De svarte strekene er dybdekonturer. Enkelte av konturene har tall som viser hvor dypt det er.
> 6. Dybde
Gråfargene viser hvor dypt det er.
> 7. Fargene i strømrosene
Strømstyrkene er markert med fargebånd. Størrelsene måles i meter per sekund.
Strømvarsel
Et strømvarsel er en prediksjon av hvordan strømmen kommer til å bli basert på hvordan den har vært.
FjordOs-modellen kjøres en gang pr. dag med varsler som går 66 timer frem i tid. Basert på disse modellkjøringene lages figurer som viser strømmen på ca. 2 meters dyp annenhver time fremover.
> 1. Overskrift
Overskriften viser både hvilket dyp og tidspunkt varselet gjelder. Ved å bla nedover på siden, vil du se varsler for senere tidspunkt.
> 2. Strømstyrke
Fargene angir strømstyrken. Strømmen måles her i knop.
> 3. Høy oppløsning
Detaljer som strømmønsteret rundt Brakerøya ved utløpet av Drammenselva, krever en fjordmodell med høy oppløsning. FjordOs-modellen har en oppløsning rundt 50 meter i indre deler av fjorden til rundt 250 meter helt sør i modellområdet.
Merk at det ikke er noe interpolering i plottet. Hver griddcelle er fargelagt med strømmen som er beregnet i den cellen.
> 4. Svak strøm
Områder markert med mørkeblått, er preget av svake strømmer. Merk også at strømpilene her er korte.
> 5. Sterk strøm
Områder markert med rødt, er preget av sterke strømmer. Merk også at strømpilene her er lange
Figurene dekker enten hele fjorden, eller et av følgende utsnitt:
Temperatur
Temperaturen forteller hvor varmt vannet er, men har også innvirkning på tettheten og dermed dynamikken i vannet. Vannet i overflaten påvirkes av lufttemperaturen og solen, mens vannet lengre ned i vannsøylen er mindre påvirket av årstider og tidspunkt på døgnet.
På denne nettsiden vil du finne to forskjellige typer plott som viser temperatur. Samtlige figurer viser statistikk basert på modellkjøringer fra januar 2014 til desember 2019.
Vertikalprofil som funksjon av tid
Vertikalprofilene viser temperaturen fra overflaten og ned til bunnen for en posisjon omtrent midt i hver sone. Fargene indikerer verdiene.
Eksempel:
> 1. Gjennomsnitt og standardavvik
Fargene viser gjennomsnittlig temperatur for gitt dyp og måned. Jo mørkere farge, jo kaldere vann. Og jo gulere farge, jo varmere vann. De svarte konturlinjene viser verdiene.
De grå konturlinjene viser standardavviket. Jo høyere verdi, jo mer variasjon forventes.
> 2. Dyp
Plottene er laget for et punkt omtrent midt i hver sone. I dette punktet er maksdypet kun ca. 120 meter.
> 3. Fargene
Jo mørkere farge, jo kaldere vann. Og jo gulere farge, jo varmere vann. Temperatur måles her i grader Celsius. Vannet varmes opp om vinteren og kjøles ned om sommeren.
> 4. Varmere vann øverst om sommeren
Tettheten til vann avhenger av både temperatur og salt. Temperaturer rundt 3-5 grader (avhengig av saltholdigheten) gir det tyngste vannet. Om sommeren ligger derfor det varme vannet øverst. Og om vinteren det kalde vannet øverst.
> 5. Høy variasjon
Figuren viser at i august er temperaturen på 50 meters dyp ca. 7.5 grad med et standardavvik på 1.6 grader. Standardavviket er høyere om høsten enn om våren ved samme dyp. Det betyr at det er høyere variasjon om høsten enn om våren.
> 6. Minimum temperatur
Figuren viser laveste modellerte temperatur for gitt dyp og gitt måned.
> 7. Lav temperatur om vinteren
Saltvann er tyngst ved 3-5 grader (avhengig av saltholdigheten). Når været blir kaldere, kjøles overflaten ned. Når temperaturen synker ned mot 3-5 grader, øker tettheten og det kalde vannet synker nedover i vannsøylen. Vann som kjøles ned mer enn 3-5 grader, vil være lettere enn vann ved 3-5 grader og vil derfor legge seg øverst. Derfor ser vi at vannet i dypet har omtrent samme temperatur hele året, mens i den i øvre lag er lavere om vinteren og høyere om sommeren.
> 8. Maksimum temperatur
Figuren viser høyeste modellerte temperatur for gitt dyp og gitt måned.
> 9. Varmere vann
At solen varmer opp overflaten, får innvirkning på temperaturen nedover i vannsøylen. Om sommeren når effekten lengre ned enn om vinteren.