Søknad med prosjektbeskrivelse ble sendt inn 1. november og vi venter med spenning på svar på vår søknad om fondsmidler fra Oslofjordfondet.
Her følger et utdrag av prosjektbeskrivelsen:
Oslofjorden har en komplisert topologi med mange øyer, havneinnløp, smale sund og streder, samt flere åpne partier med varierende dybdeforhold. Eksempler her er Hvaler og Tønsberg skjærgårdene og den grunne terskelen ved Drøbak med den kunstige oppbyggede sjeteen. NorKyst-800 med sin gitteravstand på 800 m er for grov for i tilstrekkelig grad å oppløse disse forholdene. Den vil derfor ikke gi tilstrekkelig nøyaktighet for beregning av drivbaner og strandpåslag. En egen versjon av ROMS-modellen for Oslofjorden med høyere oppløsning vil kunne gi mer nøyaktighet, men vil imidlertid være altfor regnekrevende, selv for dagens supercomputere. Det er derfor behov for en egen Oslofjordmodell som er mindre regnekravende enn ROMS-modellen, men som likevel reflekterer fjordens mangslungne topologi.
Arbeidet er delt opp i tre arbeidspakker (AP) som skal ta for seg de tre problemstillingene:
AP1 Utvikling av ny Oslofjordmodell (FjordOs)
AP2 Studier av oljedrift basert på dagens ROMS (dagens) og FjordOs
AP3 Studier av endret sirkulasjonsmønster ved ulike utforming av havneutbygging
AP1 utgjør kjernen i prosjektet slik det er skissert. Verdien av de to andre arbeidspakkene står og faller med vellykketheten av AP1. AP2 og AP3 skal synliggjøre nytten av å ha et bedre egnet beredskapsverktøy for forvaltning og næringsliv. En løpende dialog mellom referansegruppen og forskergruppen er derfor sentral i alle arbeidspakkene, og spesielt i AP2 og AP3. Grundige modellsimuleringer utføres og resultatene vurderes opp mot observasjoner og tidligere kunnskap. Det siste er helt nødvendig for å evaluere nytten av å ta i bruk den nye FjordOs.
AP1: Utvikling av en ny høyoppløselig Oslofjordmodell (FjordOs) I motsetning til endelig differansemodeller (FDE-modeller) som benytter seg av bokser med regulære, kvadratiske ruter horisontalt, slik som ROMS-modellen, benyttes nå internasjonalt en ny type modeller (FEM-modeller). De benytter seg av bokser som har et irregulært rutenett horisontalt. Dette tillater et tettere rutenett der det er smale sund, streder, øyer, og spesiell topografi. Modellen vil da ha et tett rutenett der man trenger det og et grovere rutenett i fjordens mer åpne områder. Slik vil en FEM-modell for Oslofjorden gi bedre egenskaper i smale sund og streder uten å være mer regnekrevende enn de tradisjonelle FDE-modellene. FEM-modeller er anvendt mye internasjonalt i farvann med mange øyer, trange sund og streder, spesielt i England, men lite anvendt her i Norge. Met.no institutt er imidlertid med på et pilotprosjekt sammen med Akvaplan/NIVA for vestkysten av Svalbard hvor en type FEM-modell kalt FVCOM. I denne arbeidspakken ønsker vi å utnytte FEM-modell konseptet til å utvikle den nye Oslofjordmodellen FjordOs. Effekten av en overgang til FjordOs må undersøkes og sammenliknes med en modell for Oslofjorden basert på NorKyst-800 (i det videre kalt Oslofjord-800). Det er ønskelig å inkludere en masterstudent ved Universitetet i Oslo i denne arbeidspakken. Masteroppgaven vil dreie som å studere og evaluere virkningen på strøm, vannstand og hydrografi ved å ta i bruk FjordOs. En forutsetning for pålitelige resultater er god input. Input er atmosfærisk pådrag (trykk, vind, varmeflukser, mm.), ferskvannstilførsel (elver o.l.), bunntopografi og randdata i form av transporter gjennom modellens åpne render (her Skagerrak). Met.no har en atmosfæremodell med 1 km oppløsning som dekker Oslofjorden. Ferskvanns-tilførsel vil bli hentet fra NorKyst-800 og/eller NIVAs databaser. Fra kvalifiseringsprosjektet har vi en dybdematrise med gitteravstand på 100 meter. Randdata vil bli hentet fra NorKyst-800.
For å evaluere modellresultatene er det ønskelig å sammenligne med observasjoner. Her vil vi benytte tilgjengelige målinger av hydrografi og strøm fra FFI, NIVA og eventuelt Havforskningsinstituttet (IMR). Videre finnes det blant fiskere, loser, og deltagere av Færderseilasen, personer med grundig kunnskap om strøm i fjorden. Det vil bli laget en masteroppgave ved HIVE der slik kunnskap sammenlignes med modellsimuleringer. Målet er å stå igjen med en Oslofjordmodell (FjordOs) som har et realistisk forbruk av regnekraft.
AP2: Studier av oljedrift HIVE, met.no, Kystverket og ExxonMobil vil danne en studiegruppe som samarbeider om å undersøke hvorvidt den nye modellen gir mer realistiske drivbaner for oljeutslipp. Studiegruppen ønsker å se på to hendelser: Utslippet fra Godafoss i februar 2011, og et tenkt utslipp nær ExxonMobils raffineri på Slagentangen. Kystverket har en del observasjoner om drivbanene til oljen fra Godafoss-ulykken som kan brukes til å evaluere drivbanene. Dersom modellene realistisk kan gjenskape drivbanene i fortiden, er det større sannsynlighet for at de også kan forutsi drivbanene for et eventuelt fremtidig utslipp av olje. I det tenkte utslippet ønsker vi å se på hvor oljen havner under ulike strømforhold, og identifisere utsatte områder. Resultatene fra det tenkte utslippet vil inngå i beredskapsplanene til ExxonMobil. Hensikten er å avgjøre hvorvidt FjordOs-modellen gir et bedre estimat av drivbanene for olje enn Oslofjord-800. Studiet omfatter derfor å undersøke og evaluere forskjellene i drivbanene ved å bruke dagens verktøy eller den nye FjordOs-modellen. Det er ønskelig å involvere en masterstudent ved Universitetet i Oslo i dette arbeidet.
AP3: Studier av endringer i sirkulasjonsmønsteret ved ulike havneutbygginger HIVE, NIVA, met.no og Havnealliansen vil danne en studiegruppe som ser på hva en massiv utbygging av Moss havn betyr for det lokale og regionale sirkulasjonsmønsteret.